hue

Norsk

Substantiv

hue m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

1. (foreldet) tettsittende hodeplagg uten skygge og med bløt eller lett avstivet pull

Avledede termer

• bispehue
• natthue

Referanser

• «hue» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hue» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv

hue (unormert)

1. dialektform av hode/hodet