kante

Norsk

Verb

kante (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. forsyne med en avgrensende del av et bestemt materiale

   Stien er kantet med brostein.

2. stå på kant, på smal eller spiss side av noe

   Klarer du å kante skiene?

3. På kanten av en seksuell utløsning.

   Han der kanter utrolig lenge!

Etymologi

Fra kant

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kante, kanta	kantar	kanta	har kanta	kant, kante, kanta	kantande	kantast	(nynorsk)
å kante	kanter	kanta	har kanta	kant	kantende	kantes	(bokmål)
å kante	kanter	kantet	har kantet	kant	kantende	kantes	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

sette kant på

dansk: kante da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: kanten nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kanta sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

stå på kant

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: cant en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: kanten nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kanta sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de