pierce

Se også: Pierce

Engelsk

Etymologi

Fra gammelfransk percier, antakeligvis fra vulgærlatin *pertusiare, fra latin pertusus, pp. av pertundere («å skyve eller bore igjennom») fra per- («gjennom») + tundere («å slå, banke»).

Verb

pierce (tredje person entall presens pierces, presens partisipp piercing, preteritum og perfektum partisipp pierced)

1. (transitivt) å punktere; å slå gjennom

   The diver pierced the surface of the water with scarcely a splash.

2. (transitivt) å lage et hull i skinnet for å sette inn smykker

   Can you believe he pierced his tongue?

3. (transitivt) å avbryte eller forstyrre plutselig

   A scream pierced the darkness.

Avledede termer

• piercing