Substantiv

rediger

rang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. posisjon i et hierarki

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rang rangen rangar rangane (nynorsk)
en rang rangen ranger rangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv

rediger

rang (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ikke riktig, vrang

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
rang rang rang range range (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
rang rangere rangest (bokmål/riksmål)
rang rangare rangast (nynorsk)

Referanser

rediger



Usbekisk

rediger

Substantiv

rediger

rang

  1. farge

Etymologi

rediger

Fra persisk رنگ (rang), fra middelpersisk lng (rang)

Grammatikk

rediger
entall flertall
nominativ rang ranglar
genitiv rangning ranglarning
dativ rangga ranglarga
akkusativ rangni ranglarni
lokativ rangda ranglarda
ablativ rangdan ranglardan

Uttale

rediger
IPA: [raŋɡ]

Beslektede termer

rediger

rangdor, ranglamoq, rangli, rangpar, rangsiz, rangvor

  NODES