selvhøytidelighet

Norsk

Substantiv

selvhøytidelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) det å være selvhøytidelig; det å ta seg selv for alvorlig

Etymologi

Fra selvhøytidelig + -het.

Andre former

• selvhøgtidelighet, sjølhøgtidelighet, sjølhøytidelighet (bokmål)

Antonym

• selvironi

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) selvhøytidelighet	selvhøytideligheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) selvhøytidelighet	selvhøytideligheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å være selvhøytidelig

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de