skrubbe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skure en overflate med en grov børste
  2. bremse, oftest ved å presse en gjenstand mot bakken for å skape friksjon
    1. (overf.) holde igjen; ikke være med på noe i samme grad som andre

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å skrubbe, skrubba skrubbar skrubba har skrubba skrubb, skrubbe, skrubba skrubbande skrubbast (nynorsk)


å skrubbe skrubber skrubba har skrubba skrubb skrubbende skrubbes (bokmål)


å skrubbe skrubber skrubbet har skrubbet skrubb skrubbende skrubbes (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger
  Wikipedia på bokmål/riksmål: skrubbe – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

rediger

skrubbe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (fisk, utellelig) Fiskeart i flyndrefamilien. (lat. Platichthys flesus)
  2. (fisk, tellelig) Ett eksemplar av ovenstående art.

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei skrubbe skrubba skrubber skrubbene (bokmål/nynorsk)
skrubbe skrubben skrubber skrubbene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger
  NODES